Bygge laftehytte selv: slik går du fram
Å lafte sin egen hytte er en av de få store tingene et vanlig menneske fortsatt kan gjøre med egne hender, fra skog til ferdig hus. Det er mulig. Det tar tid. Og rekkefølgen er alt. Her er stegene slik vi gjør det, og de feilene vi har sett folk gjøre.
1. Bestem størrelse og form før alt annet
Laft liker rektangler og korte vegger. En stokk på 5–6 meter er lett å håndtere; en på 9 er det ikke. Et bygg på 4 ganger 6 meter, eventuelt med et lite inntrukket parti, er en realistisk første hytte. Jo færre hjørner, jo færre nov, og hvert nov er en halv dags arbeid for en nybegynner. Tegn planen med stokklengder i tankene, ikke med rom.
2. Sjekk søknad og regler tidlig
En hytte er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, og i de fleste kommuner må en ansvarlig søker stå for søknaden. Noen bygg under 50 kvadratmeter kan oppføres uten søknad på bebygd eiendom, men ikke til overnatting. Spør kommunen før du feller ett eneste tre. Det er kjedelig, og det sparer deg for å rive.
3. Tømmeret: skaff det et år før
Til et bygg på 4 ganger 6 meter med tolv omfar trenger du rundt 50 stokker på 5–7 meter, pluss røstekabber og åser. Felles tømmeret om vinteren, barkes og legges luftig under tak, er det klart til lafting neste sommer, og mye bedre året etter. Vått tømmer kan laftes, men huset må da stå og sige en sesong før dører og vinduer kommer inn. Les å velge tømmer før du bestiller.
4. Grunnmur og syll
Laftehuset skal stå på stein eller mur som løfter sylla 30–50 centimeter over bakken, med luft under og vann vekk fra veggen. Punktfundament på fjell eller pukk, eller en ringmur av tørrmur eller kistemur, er de gamle løsningene og fungerer fortsatt best. Sylla legges i vater, i furu med mest mulig kjerneved, gjerne tjæret på undersiden.
5. Lafteplassen
Mange lafter huset på en egen lafteplass, flatt og nær tømmerlageret, og flytter det til grunnmuren når det er ferdig. Stokkene merkes med romertall fra sylla og opp, slik det er gjort i tusen år, og huset tas ned og settes opp igjen på en dag. Fordelen er at du jobber i riktig høyde og med god plass. Ulempen er at du flytter alt to ganger.
6. Omfar for omfar
Nå begynner det egentlige arbeidet: legge stokk, dra medrag, hugge mosefar, hugge nov, legge mose, sette dymling. Omfar for omfar, rotende mot toppende. En øvet lafter med hjelper legger et omfar på 4 ganger 6 meter på en dag. En nybegynner bruker to eller tre, og lærer mest de første fem omfarene. Ordene er forklart i ordlisten, og teknikken lærer du på ukeskurset.
Dør- og vindusåpninger sages ut etter at veggen er laftet, og beitskier felles inn så veggen holder seg i lodd. Over åpningene må det være rom til at veggen siger: to til fem prosent av høyden de første årene.
7. Gavl, ås og tak
Gavlene laftes som veggen, med stadig kortere røstekabber, og åsene legges fra gavl til gavl. Så er det et vanlig tak: sperrer eller sutak, tro, og torv, spon eller plater. Taket er ikke laft, og her kan du gjerne få hjelp av en tømrer hvis du vil spare tid.
8. La det sige
Et nylaftet hus setter seg. Vent med å tette rundt vinduer, med å montere kjøkkeninnredning mot veggen, og med å sette pipa i fast forbindelse med taket, til huset har stått en vinter. Glidelister og siggmonn over åpninger er ikke pirk, det er det som gjør at huset ikke sprekker.
Hvor lang tid tar det?
For én person med helger og ferier: regn med to somre for selve laftingen av et bygg på 24 kvadratmeter, pluss en til tak og innredning. Er dere to, går det vesentlig fortere, fordi stokkene er tunge og hvert nov skal passes mot stokken under. Det er sjelden lafting som tar tid. Det er å vente på tømmer, søknad og godt vær.
De tre vanligste feilene
- Vått tømmer med for lite siggmonn. Vinduene knuser, dørene klemmer.
- Sylla for nær bakken. Den råtner på ti år. Løft huset.
- Nov hugget fra forskjellige nullpunkt. Veggene blir ulike høye, og feilen vokser for hvert omfar. Ett nullpunkt per hjørne, alltid.
Alle tre er grunnen til at vi bruker en hel dag på bunnstokker og nullpunkt på kurset. Det er den dagen som avgjør resten av huset.