Å velge tømmer: furu, gran, malmved og tørking
Et laftehus er bare så godt som stokkene i det. Det hjelper ikke med perfekte nov hvis tømmeret vrir seg, sprekker feil eller råtner. Her er det vi ser etter når vi velger, og hvorfor de gamle lot tømmeret ligge i årevis før de bygde.
Furu eller gran?
Begge er brukt i tusen år, og begge fungerer. Furu er det klassiske laftetreet på Østlandet og i fjellbygdene: den har mer kjerneved, tåler fukt bedre og er lettere å hugge rent i. Gran er lettere, vokser rettere og er vanligere på Vestlandet og i Trøndelag. Gran krymper litt mindre og vrir seg litt mindre, men råtner fortere hvis den blir stående fuktig. Til syll og de nederste omfarene velger vi furu, helst med mye kjerneved. Til resten går gran like godt.
Malmved
Kjerneveden i furu, malmveden, er mettet med harpiks og nesten umulig å få til å råtne. Jo eldre og seinere vokst treet er, jo mer malmved. En to hundre år gammel furu fra en skrinn fjellskråning kan være nesten bare malm. Det er slikt tømmer stavkirkene er bygd av, og det er derfor de står. I dag er malmfuru sjeldent og dyrt, men det finnes, og er du heldig med skogen, finnes det hos deg.
Dimensjon
Til bolighus bruker vi gjerne rundtømmer på 25 til 30 centimeter i toppenden. Til en hytte eller et anneks holder 20 til 25. Kantet tømmer, der stokken er saget flat på to sider, går typisk i 6 tommer (ca. 15 cm) eller 8 tommer. Rundtømmer er den gamle måten og gir de vakreste veggene; kantet tømmer er lettere å lafte og lettere å kle. På kurset lafter vi i rundtømmer, og viser forskjellen.
Å velge stokken
- Rett. En stokk med bøy kan brukes, men den må legges med bøyen opp, og den koster tid. Velg rett når du kan.
- Lite avsmalning. Jo mindre forskjell mellom rot og topp, jo lettere blir veggen å holde i vater.
- Få og små kvister. Kvister er der sprekkene kommer og der bila stopper.
- Ingen vridning. Se langs stokken. Vrir fibrene seg rundt, vil stokken vri seg i veggen.
- Fell om vinteren. Vintertømmer har lite sevje og tørker jevnere. De gamle felte i januar og februar, på synkende måne, og om det siste hjelper, skader det i hvert fall ikke.
Tørking
Her ligger den store forskjellen mellom et hus som varer og et som ikke gjør det. Nyfelt tømmer er over halvparten vann. Når det tørker, krymper det, sprekker og vrir seg. Legger du det i veggen vått, skjer alt dette i veggen.
De gamle barket stokkene og la dem lagvis i stabel, luftig, under tak, i ett til tre år. Da kom sprekkene små og mange i stedet for få og store, og stokken var ferdig med å bevege seg før den ble lagt. Noen kløyvde stokken fra undersiden inn mot margen, margsprengning, så den store tørkesprekken kom der den ikke syntes. Det gjør vi fortsatt.
Har du ikke tid til å vente, kan du lafte halvtørt tømmer og la huset stå uten vinduer og dører en sesong, slik at veggen får sige ferdig. En laftevegg siger normalt to til fem prosent av høyden de første årene. Dører, vinduer og pipe må ha rom til det. Det er derfor beitskiene er felt inn med not og ikke spikret.
Tjære
Tjære ble brukt på det som var mest utsatt: syll, laftehoder, gavler mot været. Ikke på hele huset. En laftevegg som får tørke etter regn, trenger ingen overflatebehandling, og de fleste gamle hus har aldri fått noe. Det grå er ikke forfall. Det er furu som har blitt gammel.
Hvor mye trenger du?
Et lite bygg på 3 ganger 4 meter med tolv omfar trenger rundt 50 stokker på 4 til 5 meter, pluss røstekabber og åser. Til et hus på 60 kvadratmeter nærmer du deg 200 stokker. På ukeskurset regner vi på ditt eget prosjekt, så du vet hva du skal be skogeieren om.