Murtyper og hva de brukes til

Av Per Magne Helseth · 21. oktober 2026

Tørrmur er én teknikk og mange bygg. En steingard, en bakkemur, en kjellervegg og en bru deler reglene, men ikke formen. Her er de fem typene du møter på kurset, hva de er til, og hva de krever.

1. Frittstående mur

Steingarden. Hagemuren. Muren som skiller to jorder. Den står for seg selv, synlig fra begge sider, og bærer ingenting annet enn seg selv. Det gjør den til den beste muren å lære på, fordi alle feil synes.

En frittstående mur er alltid to murer: to ytterskall som lener seg mot hverandre, med hjertefyll mellom. Bakfallet er typisk 1:6, det vil si at muren trekker seg inn fem centimeter for hver tretti centimeter høyde. Bindere tvers gjennom hver halvmeter i høyden. Dekkstein på toppen som spenner over hele bredden. En meter høy mur bør være 60 til 70 centimeter bred i bunnen og 35 til 40 på toppen.

Brukes til: grenser, hage, innhegning, le for vind, og som det vakreste gjerdet som finnes.

2. Støttemur (bakkemur)

Muren som holder en skråning på plass, slik at du får flat grunn foran og fast jord bak. Nesten hvert eneste tun i de norske dalene står på en slik mur. Her ser du bare én side, og den skal tåle jordtrykk, tele og vann.

Forskjellen fra den frittstående muren er bakfallet og dreneringen. Bakfallet er sterkere, gjerne 1:4, fordi jorda dytter. Bak muren legges pukk eller grov stein i hele høyden, så vannet renner ned og ut gjennom muren i stedet for å bygge seg opp. Tørrmur drenerer av seg selv. Det er derfor den holder bakken bedre enn en betongmur med tett rør, og derfor den fortsatt holder når røret er tett. Bindere går lengre inn, og de nederste steinene er de største.

Brukes til: terrasser, innkjørsler, tun i skråning, veiskjæringer, hage i bakke.

3. Kistemur

Kistemuren er en dobbel mur, to skall av tilpasset stein med pakket fyll mellom, brukt der muren skal være en vegg: kjellere, uthus, naust, fjøs. Ofte ble fugene i ytterskallet fylt med leire, både for å tette mot trekk og for å gi steinene et mykt underlag. Leira blandes av én del leire og tre deler sand, akkurat jordfuktig, og testes ved å rulle en pølse: holder pølsa lenge uten å sprekke, er blandingen god.

Kistemuren krever mer stein og mer tid enn de andre, men den gir en vegg som puster, holder jevn temperatur og står i hundrevis av år. Den eldste bevarte norske kjelleren i kistemur er det ingen som har tall på. De er overalt.

Brukes til: kjellere, uthus, naust, jordkjeller, grunnmur under laftehus.

4. Trapp og trinn

Steintrapp i terreng er en liten støttemur per trinn. Hver helle ligger i vater med svakt fall forover, så vannet renner av, og er satt inn i bakken bak så den ikke vipper. Trinnet under bærer kanten av trinnet over. Det viktige er fundamentet under den første hellen og at hvert trinn låses av det neste.

En godt lagt steintrapp blir slitt langsomt og aldri utslitt. Den blir bare vakrere av bruk.

Brukes til: hage, sti, inngang, overgang mellom nivåer i et tun.

5. Tørrmurt bue

Buen er tørrmurens mesterstykke. En bue bærer last ved å presse mot seg selv: hver kilestein skyver på naboen, trykket går rundt buen og ned i vederlagene, og det finnes ingen bjelke, ingen bolt, ingenting som kan bøyes eller brekke. Romerne bygde akvedukter på prinsippet. Norske veiarbeidere bygde hvelvbruer på det til langt ut på 1800-tallet.

Buen bygges over en lære, en midlertidig form i tre. Kilesteinene legges fra hver side mot midten, sluttsteinen settes i toppen, og så slås læren. Det er øyeblikket alle kurs husker: buen henger der, bærer seg selv, og alle forstår med kroppen hvorfor tørrmur fungerer.

Brukes til: hageportaler, små bruer over bekk, åpninger i kistemur, og fordi du kan.

Hva bør du velge?

Helgekurset gir deg den frittstående muren og prinsippene. Ukeskurset tar alle fem. Begge gir deg nok til å begynne hjemme, og vi er bare en e-post unna når du står fast.