Nov, medrag og mosefar: ordene du trenger
Laft har sitt eget språk, og det er gammelt. De fleste ordene er norrøne og har ikke forandret seg på tusen år, fordi tingene de beskriver ikke har forandret seg. Her er de du trenger for å henge med fra første stokk.
Veggen
- Syll / bunnstokk
- Den nederste stokken i veggen, som ligger på grunnmuren. Det første omfaret heter syllkvarv. Sylla skal ligge i vater på stein og være drenert under, for den er stokken som rådner først hvis noe går galt.
- Omfar / kvarv
- Ett lag stokker hele veien rundt huset. Et hus på tolv omfar har tolv stokker i høyden på hver vegg.
- Rotende og toppende
- Stokken er tykkest ved rota og smalere i toppen. For at veggen skal holde seg i vater, legges stokkene vekselvis: rotende mot toppende, omfar for omfar.
- Laftehode / novhode
- Stokkenden som stikker ut forbi hjørnet. Formen på hodet forteller hvilket århundre huset er fra.
Hjørnet
- Nov / lafteknute
- Hjørneskjøten der to stokker krysser hverandre. Det er novet som gjør en stabel stokker til et hus. Alt annet i laft er forberedelse til novet.
- Underhogg og overhogg
- Underhogget er utsparingen på undersiden av stokken, som legger seg ned over stokken under. Overhogget er utsparingen på oversiden, som den neste stokken legger seg ned i. Sammen låser de.
- Nedlaft og opplaft
- To måter å hugge novet på: nedlaft hugges i undersiden av stokken, opplaft i oversiden. Vi lærer begge, og du vil forstå hvorfor de fleste gamle hus er nedlaftet, så vannet ikke blir liggende i skjøten.
- Kinning
- De skrå flatene på sidene av novet. De gjør skjøten lettere å måle og merke, og gir god tilslutning mot neste stokk.
- Hals
- Den smale delen av stokken inne i novet, der stokken over legger seg. Hvor i stokken halsen ligger, skiller findalslaft fra raulandslaft.
- Nullpunkt
- Utgangspunktet for alle mål på et hjørne. Hugges alle nov fra ett nullpunkt, stemmer veggen. Hugges de fra forskjellige, stemmer ingenting. Dette er den viktigste timen på kurset.
Mellom stokkene
- Meddrag
- Verktøyet: en todelt passer, ofte med blyant eller rissespiss, som holdes loddrett og dras langs stokken under slik at formen tegnes opp på stokken over. Også kalt medragspasser.
- Medrag
- Handlingen og resultatet: linja du har dratt. Et godt medrag er forskjellen på en tett vegg og en trekkfull.
- Mosefar / medfar
- Den hule renna som hugges ut langs undersiden av stokken etter medraget, så stokken legger seg ned over den under og blir tett. Formen er som en bred V eller en grunn bue.
- Husmose
- Etasjemose (Hylocomium splendens), som legges fuktig i mosefaret før stokken settes på. Den holder seg spenstig, tetter og tar opp og gir fra seg fukt. Brukt i tusen år, fortsatt det beste.
- Dymling
- En treplugg, gjerne i bjørk, som slås ned gjennom to eller tre stokker for å holde veggen rett. Minst én per tredje meter, og alltid på begge sider av en skjøt.
- Nave
- Boret du lager dymlingshullet med.
Åpninger og tak
- Beitski
- De loddrette stolpene på hver side av dør- og vindusåpning, felt inn i stokkendene med not, så veggen holder seg i lodd der stokkene er kuttet.
- Røstekabb
- Stokkene i gavlen over veggen, som blir kortere og kortere oppover mot mønet. Gavlen laftes, den spikres ikke.
- Ås
- De lange stokkene som ligger fra gavl til gavl og bærer taket. Mønsås øverst, sideåser under. Åsknuten er novet der åsen møter røstekabben.
- Reinskjæring
- Siste runde: laftehodene skjæres rene og like, så hjørnet ser ut som det skal.
Trevirket
- Malmved / malmfuru
- Kjerneveden i gammel, seintvokst furu, mettet med harpiks. Rådner nesten ikke. Det beste tømmeret som finnes til laft, og det sjeldneste.
- Margsprengning
- Et snitt langs stokken inn mot margen, slik at tørkesprekken kommer der du vil ha den, i mosefaret, og ikke i den synlige veggen.
- Bile
- Den brede, flate laftebila, med egg bare på én side. Brukes til å hugge flater og jevne nov. Øksa gjør grovarbeidet, bila gjør det fint.
Kan du disse ordene, forstår du alt vi sier på kurset. Resten er å gjøre det, og det er det vi har seks dager til.