Stav, laft og stavlaft: tre måter å bygge i tre
Norge har to store tretradisjoner, og de er eldre enn landet. Stav reiser veggen av loddrette stolper. Laft legger den av vannrette stokker. Og stavlaft, som de fleste loft og stabbur er bygd i, bruker begge. Her er forskjellen, og hvorfor du bør kjenne alle tre.
Stav
I stavverk bærer loddrette stolper, stavene, taket. Mellom dem står veggplanker, tiler, felt ned i en syll nede og en stavlegje oppe. Veggen bærer ingenting; stavene gjør det. Det er slik stavkirkene er bygd, Urnes fra rundt 1130, Borgund, Heddal, alle de tjueåtte som står igjen av kanskje tusen. Og det er slik vikingtidas langhus var bygd, med stolpene inne i rommet.
Fordelen med stav er at veggen ikke siger. Den kan være høy og lett, og den kan ha store åpninger. Ulempen er at den ikke er tett i seg selv og ikke isolerer. Stavkirkene er kalde. Det var aldri meningen at noen skulle bo der.
Laft
I laft er veggen selve konstruksjonen. Stokkene ligger oppå hverandre, novet i hjørnene, og bærer taket uten stolper. Veggen er tett, tykk og varm, og den siger når tømmeret tørker, så den blir tettere med årene. Det er derfor laftet vant over stav i bolighus en gang på 1000- og 1100-tallet. Folk ville bo varmt.
Ulempen er avstanden: en laftevegg kan ikke bli lenger enn den lengste stokken uten skjøt, og skjøter er svake. Og den siger. Alt som står i en laftevegg, vindu, dør, pipe, må få lov til å bevege seg.
Stavlaft
Stavlaft er svaret på begge ulempene. Her står loddrette stolper, stavene, med not på sidene, og mellom dem ligger stokker eller planker felt inn i nota. Veggen er tett som laft, men siger ikke som laft, fordi stavene tar høyden. Det er slik de fleste gamle loft og stabbur er bygd: Stålekleivloftet fra 1167, det eldste daterte trehuset i Norge, er i stavlaft. Svalgangen rundt mange loft likeså.
Stavlaft er også det riktige valget i dag der grunnen er usikker, der du vil ha store vinduer, eller der veggen må være lang. Og det er lettere å bygge enn fullt laft, fordi det er færre nov. På kurset viser vi prinsippet, og du vil kjenne igjen det i nesten hvert eneste gamle tun du besøker etterpå.
Hvordan du ser forskjell
| Se etter | Stav | Laft | Stavlaft |
|---|---|---|---|
| Hjørnet | Loddrett stolpe | Stokker på kryss, laftehoder stikker ut | Loddrett stolpe med stokkender felt inn |
| Veggen | Loddrette planker | Vannrette stokker | Vannrette stokker mellom stolper |
| Siger den? | Nei | Ja, 2–5 % | Lite |
| Typisk bygg | Kirke, naust, langhus | Stue, fjøs, hytte | Loft, stabbur, svalgang |
| Alder i Norge | Jernalder og utover | 1000-tallet og utover | 1100-tallet og utover |
Hvorfor det betyr noe
Fordi du skal velge. Skal du bygge et anneks med store vinduer mot utsikten, er stavlaft ofte bedre enn laft. Skal du bygge ei hytte som er varm i januar, er laft bedre enn stav. Og skal du restaurere et gammelt loft, må du vite hvilken av de tre du står foran, ellers reparerer du feil. De gamle byggerne valgte alltid etter behov, ikke etter stil. Det kan vi lære av.