To typer stein: bruddstein og rundstein
Før du legger den første steinen, må du vite hva slags stein du har. I Norge er det stort sett to svar: bruddstein, som har sprukket fra fjell, og rundstein, som isen har slipt i tusen år. De murer seg helt forskjellig.
Bruddstein
Bruddstein har flater. Den har løsnet fra fjellet langs sprekker og lag, og har derfor to, tre eller fire sider som er nesten plane. Skifer, gneis og lagdelt sandstein gir de beste bruddsteinene; granitt gir tyngre og kantete blokker. Bruddstein legger seg selv. Du finner den flate siden, legger den ned, og steinen vil ligge der. Fugene blir tette, muren blir rett, og du kan bygge høyt og slankt.
Ulempen er at bruddstein er skarp og tung å håndtere, og at du ofte må hugge litt for å få den siste tilpasningen. På kurset lærer du å slå av en kant med murhammer uten å ødelegge resten av steinen. Det er et håndlag, ikke en teknikk, og det kommer med repetisjon.
Rundstein
Rundstein er det isen la igjen: morene, elvestein, strandstein. Den har ingen flater, bare buer, og den vil alltid rulle. Steingardene på Jæren er bygd av slik stein, og det er derfor de er brede og har store hulrom: rundstein kan ikke stables tett, så muren må være bred nok til at tyngden holder den sammen likevel.
Å mure rundstein er en annen kunst. Du leter etter den ene stillingen der steinen hviler på tre punkter og ikke vipper. Du kiler den fast med småstein. Du bygger bredt nede og trekker inn oppover. Og du lærer fort at hjertefyllet, de små steinene mellom sidene, er det som faktisk holder muren. En rundsteinsmur uten godt fyll er en haug.
Hva har du?
| Kjennetegn | Bruddstein | Rundstein |
|---|---|---|
| Form | Flater og kanter | Buer, ingen flater |
| Hvor den finnes | Under fjellskrenter, i gamle brudd, i skjæringer | I morenerygger, elvebredder, strender, i åkeren |
| Hvordan den legges | Flat side ned, fuger i forband | Tre-punkts hvile, kilt fast, bredt nede |
| Murens form | Slank, rett, kan bygges høy | Bred, med tydelig bakfall, lavere |
| Verktøy | Murhammer, meisel, spett | Spett, hender, kilesteiner |
| Typisk bruk | Støttemur, trapp, bue, kistemur | Steingard, lav hagemur, fylling |
Å lese en stein
Uansett type: løft steinen, snu den, og se etter tre ting. Den beste flaten, som skal ned. Den lengste retningen, som skal inn i muren, ikke langs den. Og den tyngste enden, som skal innerst. En stein som ligger med lengden langs muren er en stein som vil falle ut. En stein som ligger med lengden inn, er en binder, og den holder muren sammen.
Det siste du ser etter, er hvor steinen vil ligge i forhold til naboene. Du bygger ikke én stein om gangen. Du bygger fuger, og hver fuge skal dekkes av steinen over. Når du kan se det før du løfter, murer du dobbelt så fort og halvparten så sliten.
Bland gjerne
De fleste norske bakker har begge deler. En god mur bruker bruddstein i hjørner, bindere og dekk, der du trenger flater, og rundstein i fyll og i det jevne skiftet, der tyngden er det som teller. Det er ikke juks. Det er slik de gamle murene er bygd, av det som lå der.